B·E·V·E·G·D·E
LEET
Beste svar
B·E·V·E·G·E·T
7 bokstaver
Andre svar
B·E·V·E·G·A
R·I·K·K·A
V·R·I·K·K·E·T
R·U·G·G·E·T
R·U·G·G·A
R·Ø·R·T·E
R·Ø·R·T
R·Ø·R·E·T
R·O·K·K·T·E
R·O·K·K·T
R·O·K·K·E·T
R·I·K·K·E·T
L·I·R·K·E·T
L·I·R·K·A
L·E·A
F·L·Y·T·T·E·T·P·Å
F·L·Y·T·T·E·T
F·L·Y·T·T·A·P·Å
F·L·Y·T·T·A
B·E·V·E·G·D
Forklaring
Leet er ei dialektform (mest brukt i Trøndelag og Vestlandet) av verbet lea, som betyr å bevege seg eller svaie lett. I bokmål svarer dette til beveget, altså noe som ble flyttet på eller satt i bevegelse.